Leftinas historie. Først tenkte jeg å skrive kapitlene på norsk, men det ble feil fra starten av, snodig nok. Derfor har jeg bestemt meg for å skrive alt originalt på engelsk, og om gutta er enige i en norsk utgivelse også, oversetter jeg etter at den engelske har kommet ut

Ja da, jeg legger ut et innlegg igjen. Jeg liker å dele med meg av bilder og opplevelser! Her er beviset på at vi har hatt snø, en liten stund her også. Rene julekortet var det i nabolaget!

Men det er ikke dumt uten snø heller. Forrige dagen hadde vi denne solnedgangen, og i dag kommer visst sola igjen. Ha en strålende torsdag og nyt dagen, uansett vær!

Nå har det seg slik, som jeg vel har nevnt tidligere, at min bedre halvdel er en djevel til å løse kryssord, langt bedre enn meg. Men når det kommer til Scrabble, derimot, er det som regel jeg som vinner, til hennes store irritasjon og under store protester, der både ordbøker og elektroniske oppslagsverk må på bordet for å overbevise henne om at jeg faktisk benytter meg av godkjente ord og skrivemåter.

Denne uka har vært litt håpløs, men nå ser jeg lysere på det. Jeg har løpt av meg litt frustrasjon der ute, og ventet på snøen som ikke kom?

Jeg hjalp skogen som hadde fått seg en knekk i stormen. Men jammen er det skikkelig vektløfting å få på plass falne trær?

Bål ble det også, takket være Villbostingen superdupre gave! TYRI! Finnes ikke bedre til å tenne opp med. Joda, litt snø har vi fått, men ikke mer enn et par centimeter og her regner det nå. Men

Det er jo greit å få hjelp med husarbeidet, men ikke når det gir merarbeid…

“Religion er noe dritt, men den har i hvert fall rett på ett område; Kvinnen er mannen underlegen.” Det er tusen års tradisjon for en slik tanke.

_

[SOM NOTERT – i en uforståelig tidsalder]

“Det er helt sant, jeg har hørt det fra sikre kilder…”

Noen dager burde man bare blitt i senga… ligget under den deilige, varme og gullegode dundyna. Men selvsagt gjør man ikke det. Man er en ansvarlig og ærekjær arbeidstaker som sliter seg opp, raver inn i dusjen og er bare glad at man holder seg på beina.  I dag var en slik dag…. burde gjort det….ligget i senga,  det murret jo litt i den høyre hofta og litt i kneet, men… nei…… samvittighet, samvittighet, samvittighet….

Det er is utenfor dørene her nå. Glatt, våt og

For noen uslinger. Skammelig. Tarveskap.

Denne søte historien fant jeg på VG-bloggen min som nå ligger “død” og forlatt. Den er fortsatt aktuell og en påminnelse til oss alle.  Her er den:

En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det på enden av gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som nappet i overallen. Han så ned og inn i øynene på en liten gutt.

” Unnskyld “, sa gutten ” Jeg vil kjøpe en av valpene dine “.

” Vel

Da har Papi endelig kommet hjem. Prosessen ble mindre verdig enn jeg setter pris på, takket være klønete dyreklinikk. I en situasjon hvor det er ille nok at man må møte opp hos veterinæren og hente sin beste venn mens savnet fremdeles henger igjen i hus og hjerte, trenger man ikke ytterligere belastninger i prosessen.

Når jula ryddes ut, kommer litt av våren inn. Tulipaner!!!!

Vakre blomster er det, og vi koser oss med rester av julekakene. Det er fredag. God helg!

Kan man ha det bedre en morgen i januar? Dette var i dag tidlig.

Men kvelden i dag var heller ikke dum!

Vi har allerede hatt mange sånne morgener og kvelder her i det nye året!

Det gjelder å nyte dagen, for i morgen er det spådd skyer, og SNØ! Det blir spennende vel? Jeg har vottene og kameraet klart! Har du?

Ønsker dere alle et godt nytt år. Takk for alle tomler, hyggelige hilsner og kommentarer i året som har gått. Det har jeg satt pris på! Nyt kvelden, og så tastes vi i 2015!

Siste trinn av årstrappa er snart unnagjort. 2014 har nådd slutten og trappa når ikke lenger. Sånn har jeg alltid sett året og uka. Som en trapp hvor hver dag var et trinn jeg måtte gå opp en dag av gangen for å komme til toppen, bare for å starte nederst i en ny trapp når neste uke eller år starta. Snodig nok ikke månedene, spør meg ikke hvorfor…

Jeg har alltid vært litt stolt over å være keivhendt – jeg har faktisk ikke engang vært klar over at keivhendt har vært et skjellsord jeg burde ha blitt beskyttet mot å høre – ikke før jeg leste det i en kronikk i dagbladet.no. Jeg tenker: Burde det egentlig vært en hemmelighet? Er det å være keivhendt en skavank som burde gjemmes bort – en lyte som oss det gjelder burde forskånes fra å høre omtalt?

_