Da jeg var liten var jeg redd for hekser. Jeg har selv ingen erindring om dette, og jeg ville antagelig levd et liv i uvitenhet dersom min far ikke hadde funnet det passende å bringe emnet på bane under sin årlige bursdagstale.

So ro lille mann, nå er dagen over. Alle barn i alle land, ligger nå og sover… _____________________________________

– Det var egentlig ikke vikingene som grunnla mafiaen, det var samene! Foreleseren hvisker og ser direkte på meg. Så beveger han hånden over tavlen som om han skriver med et usynlig kritt, men jeg forstår hva han skiver. Det er to muligheter slik jeg ser det: Dersom det er sant så favoriserer han meg, men dersom det er løgn så favoriserer han de andre. Uansett er han en drittsekk, tenker jeg.

Jeg har alltid fått høre at det finnes to grunner til at vi ser oss tilbake: Det er enten for å se hvor langt vi har gått, eller for å se hvor langt vi har kommet.Jeg for min tenker at vi i blant også ser oss tilbake for å se hva vi har forlatt.

        ... les mer

  Tidligere mente forskerne at vi drømte i sort/hvitt. I dag er det akseptert å drømme i farger, og vi som gjør det kan slutte å engste oss for å snakke om det. _____________________

        ... les mer

Jeg skulle egentlig skrive om noe helt annet… men det er rart med det – ting dukker opp om natten… akkurat som russen…

        ... les mer

Kveld. Det blåser. Grått. Kaldt. Vi sitter på kjøkkenet. Oppvaskmaskinen ynker seg, surkler, piper litt.  Siv sjekker selvangivelsen til mamma, og har bordet fullt av papirer. Det er hun som er økonomi-eksperten her i huset. Det er første gangen jeg har sett henne bruke briller. Jeg leser nyheter på iPad, fordi jeg har lyst til å være i samme rom som henne. Hun merker at jeg observerer henne, og ser på meg over brilleglassene, akkurat som moren hennes pleide å gjøre.

” Jeg bærer kameraet i en rem over skulderen, ikke rundt nakken, fordi jeg ikke ønsker å se ut som en turist.” _______________________

Det startet med rykninger – en ufrivillig grimase som ble til et snøft, som igjen utviklet seg til oppgitte sukk og himlende øynene. Det ble så åpenbart at det ikke lot seg ignorere.

Jeg var fjorten år og allergisk mot boyband.

        ... les mer

        ... les mer

Den dagen Michael Jackson døde, var det noen som reparerte et gatelys rett nedenfor balkongen min, som om ingen ting hadde skjedd.

        ... les mer

Et toalettbesøk trenger ikke proklameres, ettersom det ikke er av almen interesse.

        ... les mer

Like a feather in the wind, she changes her words, and her thoughts!

        ... les mer

Det regner. Det som venter meg ligger langt der fremme – noen ganger tenker jeg at jeg ikke kan komme dit fort nok.

        ... les mer

Flyndre, flyndre, flyndre flat – tenk, snart blir du aftensmat. – Livet er stappfullt av overraskelser…

Jeg lovet henne solskinn gjennom florlette gardiner, med fulglesang og mild vind, og nybakt croissant med marmelade til frokost…

        ... les mer

Lophornis adorabilis er en bedårende kolibri som trives i fuktig skog i tropisk eller subtropisk lavland.   

        ... les mer

Jeg lengter etter å kunne løpe i nattkjolen ned til standen og la meg gli naken ned i det kalde vannet, før verden våkner…

        ... les mer

Ossicaher See er en idyllisk liten innsjø i Østerrike. Våren 2003 hadde jeg fått nok av både skolen jeg gikk på og forholdet jeg var i, og da min far fikk et oppdrag i Klagenfurt, valgte jeg å joine ham, som jeg kalte det da. Han hadde ikke noe imot å ha selskap, og jeg trengte ro til å komme ajour med tankene mine. Seks måneder tidligere, i slutten av oktober 2002,  hadde jeg vært på en merkelig odyssé i Nord-Hellas, og det var tankene mine rundt denne som jeg først og fremst ville rydde opp i og få ned på papiret

DEL 1

Er det noen som tror at ikke jenter kan spille bass? Denne helgen byr jeg, som vanlig, på masse sludder… ______________________________________

Det er tid for seilas.  Sett trebein og la ankeret gå til værs…og lytt på nødkanalen; der er det best musikk…

Tiden har gått merkelig fort, selv om det har skjedd mer den siste uken enn noen andre uker jeg husker. Det er allerede mandag, og i dag kommer pappa tilbake. Så da er vi ikke lenger alene. Vi? Det føles fortsatt uvirkelig, men beviset ligger ved siden av meg og sover. Et øyeblikk ønsker jeg vi hadde sovet den siste natten i det store soverommet. Da kunne jeg gått ut på balkongen nå, og stått naken i solen. Og så kunne jeg sett inn på sengen og sett henne… og tenkt at jeg er heldig som kan gå inn og legge meg hos henne når jeg vil.  Men jeg er glad vi ikke gjorde det. Jeg merker at det ikke er helt borte ennå. Jeg får fortsatt bilder i hodet når jeg tenker på det rommet. Er det fortsatt rester av ham inni henne? Det rumler i maven. Jeg trenger frokost. Noe lett.

_____

Livet kan by på overraskelser for to piker som vil bli kvitt en ekkel madrass.

        ... les mer

To femten år gamle piker tar med seg en flaske vin og en kurv med jordbær på loftet, for å gå på oppdagelsesferd…

Det er lørdag, og det regner.

Det er noe som mangler… det ligger liksom et ønske om noe mer bak ethvert blikk vi sender hverandre. Hva er det som er feil, Alice? Hva er det vi mangler? Hadde vi manglet det samme om vi hadde hatt motsatt kjønn… om du var gutt? Er det meningen at jeg skal forstå noe av dette… er det en slags test fra Gud? “Se her, i min uendelige nåde gir jeg deg det du higer etter, så kan du se selv, dersom du ikke tror meg, at det er en grunn til at jeg har skapt mann og kvinne! Forstår du det bedre nå Cecilia? ” Nei. Jeg forstår ikke hvorfor! Kunne du ikke bare skapt meg helt normal? Jeg vil ikke være med på denne leken. Slutt! Hører du!

Det må være et fly. Et fly som flyr rundt i ring. Et sånt modellfly som pappa hadde… med snor som man kunne styre med. Jeg husker ennå hvordan det luktet. Det luktet sånn som da jeg var på sykehuset. Tell til ti, sa hun… hun hadde lyst hår og pene øyne. Jeg tror hun smilte til meg, sånn som mamma gjør. Etterpå kom det blod da jeg kastet opp i en metallboks. Det var da jeg forstod at jeg var syk… akkurat som Joachim. Men jeg tok feil. Jeg var helt frisk, og fikk lov å komme hjem dagen etter. Jeg hadde bare fått fjernet mandlene, fordi jeg fikk så lett lungebetennelse. Det var bra jeg ikke var syk… jeg var altfor liten til å dø…

        ... les mer

        ... les mer

        ... les mer

Manndomsprøve heter det på norsk, denne prøvelsen man skal bestå for å oppgradere sin sosiale status fra gutt til mann. Gutten som stirrer dragen i hvitøyet, og overlever, og gutten som har sitt første samleie, og overlever. Begge kommer ut som mann på andre siden… hvis de overlever. Finnes det noe tilsvarende for kvinner? Vi trenger kanskje ikke bevise så mye… for andre enn oss selv? Det er mulig det var et ubevisst ønske hos meg den gangen, men det er slike tanker jeg kan jeg tenke nå. Det var ikke sånn jeg tenkte da. Den dagen tenkte jeg egentlig at alt var et spill, og jeg ville se om jeg klarte å spille så godt at ingen merket at jeg løy. Det var ikke tenkt som noen manndomsprøve, selv om jeg gjorde noe jeg aldri før hadde turt. Jeg kastet også gullkjedet mitt med kors på. Det jeg hadde fått i dåpspresang og aldri hadde tatt av meg. Jeg bare kastet det og fant det aldri igjen. Tolv år senere fikk jeg et nytt. Av Siv. Det skal jeg aldri kaste… kors på halsen.

. Det er juli. Jeg er femten år og tilbake i Danmark for første gang siden vi flyttet til Norge. Det er rart å være på ferie i barndomshjemmet, og det tar litt tid å venne seg til at alt er annerledes. Selv om farfar er død, er det som om han fortsatt svever rundt i huset. Jeg tar meg selv i å snakke lavt, selv om det bare er pappa og jeg som er der. Mogens likte ikke høye stemmer, hvis det ikke var hans egen. Høye stemmer fikk det til å skrelle i ørene hans, mente han.